Thor Øivind Jensen /Slow Food Bergen

KULTURKAMP MOT INDUSTRIMATEN (med håp for Vestlandet)

I dag kommer Mats-Eric Nilsson til Bergen. Han har sjokkert nordiske forbrukere med bøker om industrimatens ”hemmeligheter” og bransjens utiltalende bruk av ingredienser og juks. Debatten har vært sterk, men konstruktiv; noen bedrifter har endret sine oppskrifter. Han analyserer en alminnelig dags tilsynelatende sunne spising. Måltidene involverte over 100 tilsetninger som ikke finnes naturlig i maten. Alle formelt godkjent, men verken når det gjelder helse, nytelse, kvalitet eller trangen til mat med ekte tradisjon og egenart er standardindustrimaten hyggelig å tenke på.

Industri har alltid skapt bekymring for hva som skjer med varenes kvalitet og egenart. Både fra høyre og venstre i politikken er det sjelløse i det masseproduserte kritisert. Kontrasten mellom etiketten på den ene siden og den egentlige matproduksjonen bekymrer stadig mer. Et kosthold kunne man før lage seg ved å velge ingredienser man så og kjente. Fettet, saltet og sukkeret sto på bordet og i skapet, natriumbenzoat var ukjent. Vi visste hvordan fersk fisk så ut. Nå må vi lese og tolke kompliserte innholdslister for å vite hva vi får i oss. (”delvis herdet fett” er som regel helsefarlig, hvor mange vet det? ) Vi spiser for mye salt, det kommer ikke lenger fra saltbøssen på bordet, det er skjult i brødet, suppeposen, hermetikken og pålegget. ”Fersk fisk” er ofte gammel. Maten er ikke direkte farlig, den lages effektivt og hygienisk, selv om vi vet lite om langsiktige virkinger av kjemikaliecocktailen. Forbrukere har gjort framskitt de siste tiårene. Vi lever lenger og bedre på grunn av bedre kosthold, vi nyter og opplever mat og matinteressen har økt kraftig. Det går 12 populære matprogrammer på TV. Deler av matindustrien, ikke minst de små lokale drar fordel av at folk gradvis vil betale mer for bedre kvalitet.

Kontrasten mellom det vi ønsker og det vi får, blir likevel større. Globalisering, industrialisering og matkjedens dominans gjør maten mer fremmed og ukjent. Vet betjeningen hva de selger? Hvor kommer Trøndersodd fra? Det nærmeste vi kommer er telefonnummeret til distributør i Bergen. Betyr ferskpresset juice bare at den var fersk da den ble presset ? Måten kjedene fungerer på vanskeliggjør ferskmat, sesongmat, lokalmat, økologisk mat og mat med tydelig opprinnelse. Kjedematvaren skal være sentralstyrt, standardisert ,utskiftbar og langtidslevedyktig. De enkleste og billigste ingredienser i industrimaten er dårlig fett, dårlig sukker, mye salt og en utrolig mengde kjemikalier for sminke, smak, konsistens og konservering. Mot dette står forbrukere med mer helsebekymring, mer penger, mer kunnskap og stadig mer lyst på nytelsen, opplevelsen og tilhørigheten som ligger i mat med kvalitet, som og forteller oss om hvor vi er og hvem vi er. Det ekte og naturlige har sterk tiltrekningskraft. Noen framskritt er det i hyllene. Noe mat får tydeligere opprinnelsesmerking og for hver jul øker omsetningen av lokale spesialiteter. Noen varer får lov å vise verdier om dyrevelferd, rettferdighet, økologi og støtte til produsenter i distrikter vi liker. Varene kan få sin personlighet tilbake.

Det er nødvendig å kritisere produsenter og distributører av norsk mat. Ikke uventet har regjeringen satt ned et utvalg for det. Vi skal antagelig bruke mer penger på bedre mat i framtida. Bondens marked og gårdsbutikkene viser oss hvor viktig det er at småprodusenter finnes og kan møte forbrukerne direkte. En ny generasjon kafeer og bakerier forener lokal kvalitet med moderne urbant liv. Godt Brød økologisk bakeri startet i Bergen og har spredd seg over landet.

Vestlandet har særlige forutsetninger for å svare på utfordringen fra den industrialisere maten. Naturen og standhaftige småbruk har gjort Vestlandet til et området som vekker internasjonal anerkjennelse for lokale matvarer: Sider, villsau, smalahove, vossakorv, fisk, spekemat, fjordfe, østers og urter. I tillegg kommer restauranter som kan tilbereder på høyt nivå. Norges ledende restaurant for kortreist mat med den mest premierte kokken for slikt ligger midt i Bergen. Turistene hjelper med å holde slike tradisjoner ved like. Men mange restauranter og nesten alle butikker har et sentralstyrt standardutvalg med lite vekt på kvalitet og lokal egenart. Vestlandet har absolutt sin andel av fiskeoppdrett og matindustri med problemer.

Mistillit mot industrimat er berettiget, alternativ utvikling mulig. Det trenges skeptiske forbrukere, endringsvillig industri, mindre sentralstyrte kjeder og ikke minst sterke bånd til lokale kvalitetsprodusenter. Det vil gi dyrere mat, men mer trygghet, mer nytelse, bedre lokalkultur og som ytterligere bonus mindre belastning av klima og miljø.